Min jul – Marte Eide Klovning

Hva er egentlig en god jul?

Vi har spurt folk på Haugalandet om hva julen betyr for dem. Les historien til:

Marte Eide Klovning (35) – Ordfører i Utsira kommune

Tanken på julen starter allerede etter at sommerferien er slutt i midten av august måned. Det er rart, for det er ikke det at jeg gleder meg mye, bare litt, men høsten pleier alltid å gå så fort at jeg føler jeg begynner å få dårlig tid. Jeg blir like overrasket hvert år hvor snart første desember kommer, og hvordan jeg plutselig har dårlig tid til innkjøp av julegavene. Som innbygger på ei øy langt til havs, så skulle en tro at jeg hadde god kompetanse på netthandel, men nei, det blir for mange valg, så jeg ender som regel opp med å legge ting i «handlekurven», og så bestemme meg for å ta det neste gang jeg er i byen.

Jeg liker det meste med jul, og koser meg med både pynting, og innpakking av gaver. Det beste med førjulstida er at det er lov til å høre på julemusikk hver dag. Det er en av de få gangene jeg tar frem en cd i løpet av året (en anbefaling er «Smith & Burrows – Funny looking angels»). Det er ikke det samme å spille julemusikken fra telefonen, og så setter jeg meg oftere til pianoet, for julesangene kan jeg ekstra godt.

De beste minnene jeg har fra jul hjemme hos mamma og pappa som barn er når vi pynta juletreet lille julaften. Det var en fin familieaktivitet og julestemningen kom for fullt. Jeg er ikke like flink til å vente til lille julaften nå, så vi pynter gjerne treet litt tidligere hos oss.

Jeg var et barn som hadde store problemer med å holde forventningene til jul, nisse og gaver skjult. Det ble ofte kommentert, og det å skulle gjemme bort skuffelse var heller ikke min streke side. En julaften vi feira i Haugesund hos min onkel Nils, lå det en kjempestor pakke til meg under treet. Jeg gikk på barneskolen, og hadde ønsket meg Barbiehus til jul. Med stor glede åpnet jeg en svært tung gave, som viste seg å være en trehvit kommode! Mamma likte ikke å kjøpe ting vi ikke trengte, så gjorde alltid fornuftige gavekjøp. Jeg ble svært skuffa. Vi har ledd mye av dette i etterkant. Men det fine med det, var at når vi reiste hjem til Utsira, så snekret pappa et Barbiehus til meg, og det ble i tillegg mye finere enn et hus av rosa plast, som sikkert ikke hadde vært intakt i dag.

Det er tre ting som betyr ekstra mye for meg å kunne gjøre på julaften. Det første er å gjøre dagen fin for mine tre barn. Som barn var det viktigste å få lov til å feire jul med mine søskenbarn, så lenge det var andre barn å leke med og at nissen kom, var alt i boks. Dette er en gjenganger hos mine barn. Som voksen endres disse «kravene». Nå er det viktigste å få være med mine barn, og så er det ikke så viktig for meg hvem andre vi feirer med, jeg deler gjerne dagen med mange flere, men det er barna som er mitt fokus.

Det andre er at jeg er vokst opp med en tradisjon med hummer i hjemmelaga potetkaker til julemiddag. Det kommer fra min fars familie på Utsira. De fleste på Utsira har pinnekjøtt på julaften, og så tar de hummermiddagen dagen før eller etter julaften, men vår slekt har alltid hatt det som julemiddag. Så de gangene jeg feirer jul med svigerfamilien min, så får vi med oss hummer, fra min snille bror Anders som står for hummerfangsten, så vi kan spise det til julelunsj. Farmor Laurine bakte potetkakene samme dag, det var veldig viktig at de var ferske. Etter hvert som hun ble for gammel, og nå er borte, overtok min mor, og etter hvert meg og mine kusiner, men vi er travle småbarnsmødre, så de blir laga tidlig i desember og fryst ned.

Det tredje er at jeg gå i kirken. På Utsira har befolkningen en spesiell relasjon til kirka. Den er liten og intim, noe som gir en helt spesiell stemning i rommet uansett hvilken anledning en er der for. Jeg blir rørt av det meste ved å være der, men spesielt på julaften, av stemningen med julesanger og det å sitte blant de menneskene du deler hverdagen med. Det betyr ekstra mye denne dagen.

Vær rause med hverandre. God jul!

Facebooktwittermail