Min jul – Arne Christian Mohn

Hvordan var julen da du var barn, og hvilke tradisjoner har du tatt med deg videre?

Vi har spurt folk på Haugalandet om deres jul. Les historien til:

Arne Christian Mohn (59) – Ordfører i Haugesund kommune

 

Jeg husker godt julen som barn. Jeg vokste opp på Østlandet, og der hadde vi alltid hvit jul. Adventstiden var en høytid hvor man gledet seg til julaften. Vi pyntet hjemmet med nisser og engler, og så laget vi julekaker sammen. Jeg likte best å spise deig, og jeg fikk alltid kjeft av storesøster for at de måtte gjøre alt arbeidet. Men fra da av luktet det jul i hele huset.

Høydepunktet i julen var alltid turen til Oslo og Steen & Strøm. Der hadde de juleutstilling med «levende dukker». På den tiden var det helt fantastisk. Tenk, utstillingen beveget seg og det var julemusikk. Og så snødde det, selvfølgelig.

Et par dager før julaften gikk vi i skogen for å hugge tre. Far, bror min og jeg. De var aldri så fine som de vi kunne få kjøpt, og mor var aldri helt fornøyd med treet. Først på kvelden lille julaften fikk vi barna lov å pynte treet, men far måtte alltid sette på lysene først.

Jeg husker at vi gikk i kirken julaften og etterpå så jeg på TV fra Sverige. Der sendte de Disneyfilmer. Etterpå spiste vi torsk. Jeg syntes det tok veldig lang tid før vi var ferdig. Når skulle vi åpne presangene? Etter middag måtte vi vente enda litt til. Sølvguttene måtte synge julen inn først. Og så tente vi lysene på juletreet. Nå var det endelig jul på onk’lig. Så skulle far lese juleevangeliet- og det tok så lang tid. Endelig var det tid for gaver. Det var alltid best med harde pakker.

En jul husker jeg spesielt fra tiden jeg var student. Jeg reiste en uke med kjæresten til Marokko, og skulle komme hjem julaften. I Marokko var det varmt, og jeg husker klementinene hang på trærne og kostet 1 kr kiloen. Da vi landet på Gardermoen om kvelden, snødde det. Det var helt utrolig. Plutselig var julestemningen der.

Idag har vi tatt vare på noen tradisjoner. Noen er fra kona, og noen er fra meg, og barna har også lagd noen nye. Når jeg nå bor på Vestlandet, er den største forskjellen at det nesten aldri er hvit jul. Og som voksen er ikke adventstiden en forventning om presanger til jul. Likevel er den fylt med hyppige møter med venner, og det er roligere på jobben. Heldigvis gjør det at adventstiden ikke er noe stress for meg.

I Haugesund gleder jeg meg til julemarkedet. Da kommer julestemningen, og i år blir det igjen julegatebelysning. På markedet får jeg kjøpt gaver. Og nå er det gleden over å finne til andre, oftest barna, som opptar meg. Med voksne barn som kommer hjem til jul, setter det en ekstra spiss på julen. Min storesøster har også feiret sammen med oss de siste årene.

Nå kjøper vi tre, men det pyntes lille julaften. Nisser og engler henger i huset og duften av julekaker slipper julen inn. Vi går av og til i kirken julaften, men de voksne barna ser alltid på «Tre nøtter til Askepott», hvor de åpner julestrømpene som henger klar. Til middag har vi pinnekjøtt, og Sølvguttene glemmes ofte. Juleevangeliet leses som oftest før pakkene åpnes, etter at min søster har vunnet marsipangrisen. Det er bare hun som spiser marsipan. Og så tenker jeg alltid på hvor heldige vi er. Julen har vært og er en hyggelig tid. Jeg har nesten bare hyggelige minner.

Facebooktwittermail